Jeg ble endelig vant til at det var ferie, men da var det den nest siste dagen. Også fikk jeg melding fra tannlegen, og jeg var hos tannlegen og måtte vente nesten tre kvarter bare for å få litt fluor på tanna mi, selv om det egentlig ikke var så nødvendig, men heldigvis slapp jeg å komme til hun tannlegen som heter noe med sol i seg, for hun er skummel.
Bortsett fra tannleger har denne dagen vært en veldig fin dag. Kristine og jeg dro til Oslo fordi vi ville se på Dr.Martens, selv om vi bare fant de kjedelige svarte overalt. Så vi gikk Oslo rundt tre ganger for å finne en Subway, og kjøpte finfine CD'er som ikke finnes noen andre steder på Shadowland av en svenske

og vi møtte en dame som gikk med skoeske på hodet, men hun ville egentlig ikke bli tatt bilde av så vi måtte finne på noe lurt

vi var i kjempestor lekebutikk der man kunne gå på månesko

og så tok vi tog hjem og måtte tisse på den ekle ekle ekle togdoen også gikk jeg hjem alene sammen med dorullene og baguettene som jeg kjøpte på Kiwi fordi first price er min beste venn

og på veien møtte jeg mye fint
jeg møtte treet som jeg pleier å få epler av når jeg er sulten sent på kvelden og tidlig på morgenen

jeg møtte søte skolen som pleide å være gul, men som har blitt grå

jeg møtte en rosa himmel

også møtte jeg ett skilt som sa at jeg burde gå en omvei på grunn av strek
mennintetkjønn som graver, og ett skilt som ville ha meg til å tro at veien var en blindvei

men det var feil, for jeg møtte ingen strekmenn og ingen blindvei, bare masse søle til å synke i og en skummel gravemaskin som sto der alene og forlatt


til slutt møtte jeg ett skilt som prøvde å fortelle meg når bussen-jeg-aldri-kommer-til-å-ta-fordi-det-tar-kortere-tid-å-gå går, også kunne jeg sette meg ned hjemme å lese i den franske Osloinformasjonsguiden min og finne ut at
salami og skinke er kreftfremkallende og høre på fiiin CD. Hybellivet er nå fint.