Följ min blogg med bloglovin
Jeg har et elsk/hat-forhold til flisene mine. Saxofonfliser, ikke flisene på badegulvet nei. Det er nesten flisene som er det viktigste på en sax. Og hvis de er ødelagte får du ikke spilt. Når det er sagt så tåler de ikke en dritt og endrer seg etter luftfuktigheten og været. Og her hjemme tuller de alltid. Så da er det fælt å øve. Når flisene er bra blir jeg glad, og når de er slemme blir jeg sliten og lei meg. Så det så. Ondskapsfulle er de. Da fikk jeg sagt det, hvis noen forsto noe av det i det hele tatt. Interesant? Ikke.
Også fikk jeg tilbake mobilen/kameraet mitt i går, vel, jeg fikk en ny fordi de ikke klarte å reparere den. Så nå kan jeg endelig ta bilder igjen. :D
3 kommentarer:
kjenner meg SÅ igjen i flisesituasjonen!!
Ingen flis = ingen glad Eline!
Det værste jeg veit er å øve med stygge fliser!
Haha, skjønner problemet :D Rimelig glad jeg ikke spiller på fliser egentlig! :) Veldig fin blogg du har, Veronica!
Dere som ikke trenger å ha fliser å stole på er SÅÅÅ heldige! Må være det største minuset med å spille sax eller klarinett. Hvorfor spiller jeg ikke trompet eller cello?
Legg inn en kommentar