Benjamin Button

I dag feiret vi bursdagen til Synne Helene. Det var fullt på Picasso og Jonas B, så vi endte opp på Lizzis med altfor dyr pizza. Vi rakk så vidt å komme inn på kinoen før filmen begynte, ennå jeg og Hilde hadde mest lyst til å gå inn i en av de andre salene å se på Twilight igjen. Men Benjamin Button var veldig bra den også. Veldig lang, ganske trist, ganske fin, den får deg til å tenke, innse at man ikke kommer til å bli ett lite bekymringsløst barn igjen, at vi må være takknemmlig for det vi har nå og ikke alltid bare ønske oss noe annnet enn det vi har. Litt merkelig, men fin film, som varer i 166 min.

Og igjen, Gratulerer med dagen Synne! ♥