Quand il pleut, comme aujourd'hui

Teite sommervær. Regn er koselig, ja, men det finnes jo grenser. Kan det ikke heller regne litt, bittelitt over lengre tid, eller MASSE på to minutter? Her sitter jeg alene på tjukkebo og oldefarklokka på veggen har full fest og på rommet mitt er det noen som dusjer og ute er det tåke og her er det mørkt og ikke like varmt som det pleier, men det er visst bare regnet som dusjer vinduskarmen på rommet mitt, for det har ikke lyst til å lukke seg igjen etter å ha blitt åpnet igjen etter alle disse årene, dette vinduet, på rommet mitt. Kanskje vinduet egentlig gråter? Jeg er også litt trist, for jeg mista den fine camétingen som pleide å henge på den lange svarte sokken min som jeg fikk av mormor. Men når man er så dårlig til beins som meg så mister man visst ikke bare balansen når man detter av kanten på fortauet med en diger svart og fin paraply i den ene hånda. Jeg er jo en babySJiraff, som ikke skjønner hvorfor man må fornorske alle ord som giraff.

Jeg dro hit i dag for å øve, men tjukkebo's gamle rufsete skinnstol og pcen min som skriker og hyler etter batteri er liksom mer koselig akkurat nå. Selv om jeg burde ha øvd inn et par tre stykker før vi reiser, men jeg liker ingen av dem, ingen skjønner hvordan musikk jeg vil spille, fin musikk. Jeg er virkelig fantastisk flink på dette med selvdisiplin og slikt noen ganger. Også sliter jeg med forskjellen på ett og et.