Amor omnibus idem

Alt er litt fælt. Alt er kjempefint. Jeg er sliten og endrer humør hver time og orker ikke å stå opp og bussen kjører fra meg, bare meg, og det er fortsatt kaldt og jeg har ingen klær og ha på meg og ikke noe mat å spise. MEN. Jeg er glad og det er ryddig på hybelen og det er sol ute og jeg leker at jeg er sunn (iallefall på dagen.......) og jeg øver og jeg gjør det jeg skal og har henger mindre på styggepcen og jeg har vært på fantastisk konsert og jeg har funnet iPoden min og har fiiiine venner og en supersøt familie (på tide å legge merke til slikt etter nesten 18år) og og og. FINT

Nå skriver jeg norskdikt, gravdikt. Det er ganske så spennende, selv om Elise er flinkere enn meg, på facebook.

Her ligger Knut
Han ble stanga av en stut.
Hornet satt seg i armene og beinet
så nå kan ikke Knut løpe eller tegne.


her ligger martin tranmæl
Han ble stukket med en sabel.
Elise gjorde det i dag
Fordi hun ville slippe å ha foredrag

Elise

Så mine dikt trenger ingen å se. (hvorfor klarer jeg ikke og/å lengre?!)

Jeg liker ikke å ha foto. Da er det alltid jeg som tar bildene, veeel. Men det eksisterer iallefall ingen fine bilder av meg lengre, jeg vil ha nye, fine profilbilder på face og bilder av meg selv over hele bloggen og overalt. ja ja ja! WHAT TO DO?!

Hihihi, gøygøy. Alt er egentlig veldig fint for tiden, tror jeg.