Dimanche

Søndag, definitivt den kjedeligste dagen i uka. Egentlig. I dag har det allerede blitt laget en historie om en smiley. Tror vi er ganske så fascinert av smilier. Spesielt sære smilier. Nå skal jeg rydde "skapet" mitt, ake med broren min, skrive naturfagsrapport(er), øve på carnaval in venice variasjonskonserten, på familiebursdag og gjøre ferdig naturfagsrapporten som jeg ikke klarer å skrive. Jeg må få litt mer selvdisiplin. Jeg er lat. Jeg bestemmer meg for å gjøre ting, men gjør det aldri. Og jeg har ikke kjøpt julegavene ennå engang. Jeg må skjerpe meg jeg. Men alle vi mennesker er vel mer eller mindre sånn, vi er late dyr. Gjør bare ting når det egentlig er forsent. Bestemmer meg for å gjøre mer lekser, øve mer, men hei - det er jo ikke så farlig om jeg venter til i morra, eller neste uke.. eller neste år..? Og blir aldri fornøyde.

Veronicaa ♫ sa:
Skulle ønske jeg var 5 år igjen. Alt var så mye enklere da, elsket jula, klarte nesten ikke å sove natt til julaften, men nå glemmer jeg nesten at det er jul, helt til askepott på tv, men det er vel sånn vi er. Og jula handler nesten bare om gaver, det blir feil fokus.
♫ Elise sa:
men om 20 år, da vi sitter med hus og snørrunger skulle vi vel ønske vi gikk på videregående igjen. Er alltid sånn. Har man det godt, vil man ha det enda bedre.
Men ikke alle da. Mest rikmannsykdom. De som bor under en presenning gjør gjerne alt for å hjelpe andre. Deler det vesle de har med de som har enda mindre. Man merker det jo selv også. Jeg er mer villig til å dele den vesle kalendersjokoladen min enn hvis jeg har en stor sjokolade.

Hvorfor er det sånn?